Vurderer du å gå til innkjøp av en luftfukter, men er usikker på om dette er noe du trenger? Vi har sett litt på hvilke anbefalinger ekspertene kommer med. For hva gjør egentlig en luftfukter, og hvordan fungerer den?
Et godt inneklima er svært viktig for helsa vår. Spesielt om vinteren kan luften innendørs bli tørr. Dette skyldes bruken av varmekilder, som peis, panelovner og varmepumper. Huden vår blir rett og slett tørr, og i verste fall kan parketten sprekke opp.
Både vi og boligen vår trenger et visst nivå av luftfuktighet for å trives og det er anbefalt at den ligger på mellom 40 og 60 %.
Vi ser at de som bor i nye eller nyrestaurerte boliger er de som oftest klager på dårlig inneklima og lav luftfuktighet. Grunnen til dette er gode ventilasjonssystemer og at bygningsmassen er langt tettere enn hva tilfellet er i eldre bygninger.
Hvordan måles luftfuktighet?
Luftfuktigheten kan enkelt måles ved bruk av et hygrometer. Da får du raskt informasjon om den relative luftfuktigheten i boligen din.
Relativ luftfuktighet regnes utfra forholdet mellom mengden vanndamp i luften og den maksimale mengden vanndamp lufta kan inneholde om den er mettet.
Tegn på at du har lav luftfuktighet
Når luftfuktigheten er lav, er det faktisk ikke selve luften som gjør at vi opplever ulike plager. Når luften er tørr, vil det være økt forekomst av partikler, gasser og avdampning, og det er disse tingene som irriterer.
Det er flere ting som kan tyde på at du har for lav luftfuktighet i hjemmet. Det kan være:
- Tørr og sprukken hud.
- Tørre øyne.
- Hodepine og trøtthet.
- Statisk elektrisitet.
- Ekstra plager hos de med allergi.
- Tregulv som sprekker og/eller bøyer seg.
Hvordan gjør en luftfukter?
Enkelt forklart er luftfukterens formål, som navnet antyder, å gi fuktighet til lufta. Det gjør den ved å produsere damp som som sendes ut i luften. Dampen absorberes deretter i lufta og luftfuktigheten øker.
Det finnes ulike modeller, men felles for dem alle er at du må fylle dem med vann. Det er også svært viktig med renhold for unngå at den blir en ypperlig plass for vekst av mikroorganismer.
Det finnes ulike typer luftfuktere. Du må selv se hvilken type som passer deg best.
Dampbefukter
I en dampbefukter blir vannet kokt opp. Deretter slippes det ut vanndamp som tas opp i luften.
Noen synes disse er irriterende på grunn av kokelyden som kommer fra den. Har du lett for å irritere deg over lyder, bør du derfor velge en annen type.
Ultrasonisk luftfukter
En ultrasonisk luftfukter bryter vannmolekylene ved hjelp av ultralyd. En liten metallplate som ligger i vannet vibrerer så raskt at bittesmå vanndråper sendes ut i lufta.
Vannet kan sees som en kald tåke i lufta.
Evaporativ luftfukter
Denne typen luftfukter kalles også for naturlig fordampning eller naturlig luftfuktning.
Luftfukteren har en filtermatte som suger til seg vannet fra bunnen. På den ene siden sitter det en vifte som suger til seg den tørre luften.
Bør jeg kjøpe en luftfukter?
Astma- og allergiforbundet (NAAF) er faktisk ganske tydelige på at de ikke anbefaler luftfuktere til de fleste husstander. Det samme gjelder Folkehelseinstituttet (FHI).
Om du først skal investere i en luftfukter er det viktig at du bruker den riktig. Her ser du noen av konsekvensene av at luftfukteren brukes på feil måte.
En bakteriespreder
En luftfukter spruter ut vanndamp gjennom dyser. Dessverre er dette en perfekt grobunn for mikroorganismer.
Når luftfukteren jobber, vil den da spre bakterier ut i rommet, noe som kan føre til helseplager.
Det er altså svært riktig at du rengjører luftfukteren ofte, for å unngå unødvendig spredning av bakterier.
Kan gi for høy luftfuktighet
En annen negativ effekt en luftfukter kan gi, er at luftfuktigheten blir for høy. Hvis luftfuktigheten blir over 70 %, kan det føre til økt vekst av mikroorganismer og faren for vekst av muggsopp øker.
I tillegg til at bygningsmassen og inventaret ditt kan få skader, kan det også føre til helseplager.
- Forverring av astmasymptomer.
- Bronkitt og andre luftveissymptomer.
- Eksem.
- Allergisk betennelse i neseslimhinnen.
- Hodepine.
- Konsentrasjonsvansker.
- Trøtthet.
Det som derimot kan ha glede av luftfukter er møbler, tregulv og inventar.
Når du skal bruke en luftfukter er det derfor viktig at du kontinuerlig følger med på luftfuktigheten i rommet. Den bør så absolutt ikke bli for høy!
Få bedre inneluft uten luftfukter
Det er fint mulig å få høyere luftfuktighet uten bruk av luftfukter, og grepene er faktisk ganske så enkle.
Senk innetemperaturen
Vi nordmenn liker å ha det t-skjortevarmt i stua. Når vi har det varmt, vil luften bli tørrere.
Stuetemperaturen bør derfor ikke være over 22 grader. Hvis gradestokken viser 24 grader i stua di, bør du sørge for å senke temperaturen med minst 2 grader.
Bare det i seg sev vil føre til at luftfuktigheten øker. Folkehelseinstituttet anbefaler en stuetemperatur på 20-22 grader.
Bruk støvsuger eller tørrmopp
I vinterhalvåret bør du gå hyppigere over hjemmet med en støvsuger eller tørrmopp og en støvklut.
Det er som nevnt økt forekomst av støvpartikler når luftfuktigheten er lav. Derfor er det svært viktig med jevnlig rengjøring.
Luft jevnlig
Det er anbefalt å lufte ut hjemmet også om vinteren. Da vil du få tilført ny, frisk luft, samtidig som den gamle, støvete luften forsvinner ut.
Grønne planter
Som du kanskje vet, produserer grønne planter oksygen. Men visste du at de også renser luften for støv og partikler?
Sjekk luftfuktigheten med et hygrometer
Noen ganger kan luften føles tørrere enn hva den faktisk er.
Den enkleste måten å finne ut av dette på, er ved å skaffe seg et hygrometer. Da kan du raskt finne ut om luften rundt deg er for tørr. Eller for fuktig, for den saks skyld.
Luftfukter med fuktmåler
Hvis du ønsker å kjøpe en luftfukter, bør du gå for en med innebygd fuktmåler. Da vil du kunne forebygge at luften blir altfor fuktig, med de negative konsekvensene det medfører.
Disse koster naturligvis litt mer enn de uten fuktmåler, men kostnaden kan bli langt høyere om du får fuktskader og muggsopp!
- Les også: Vår test av luftfuktere