Bygge uten å søke: Alt du trenger å vite

Endelig har du bestemt deg for at du skal gjennomføre prosjektet du har tenkt så lenge på. Men hva kan du egentlig bygge uten å søke først?

Etter mye tvil, planlegging og kanskje noen diskusjoner, er det endelig bestemt. Du skal gå i gang med det nye prosjektet som skal løfte boligen til et nytt nivå. Alt det praktiske rundt selve byggingen er planlagt, men plutselig dukker de kjedelige spørsmålene opp.

Kan jeg egentlig bygge det her uten å søke først? Og må jeg sende ut nabovarsel?

Det å bygge noe nytt på sin egen tomt er jo stort sett en spennende og morsom prosess. Man ser sakte, men sikkert at drømmen endelig blir til en realitet. Kanskje har du lenge drømt om å oppgradere terrassen, eller kanskje du tar den helt ut og skal bygge på huset.

I denne artikkelen går vi gjennom det som mildt sagt ikke er like givende og spennende, men som likevel må gjøres. Vi skal nemlig se på hva du kan bygge uten å søke. Først tar vi en titt på ofte stilte spørsmål, slik at du får en litt bedre oversikt over hele prosessen. Deretter går vi mer i dybden på hva du faktisk kan bygge uten å søke.

Kortversjonen

Hva er søknadsplikt?

I Norge er det påkrevd at man innhenter tillatelse fra kommunen før man i går i gang med mange typer byggeprosjekter. Her må man altså sende en søknad til kommunen, og man må normalt avvente med arbeidet inntil søknaden er behandlet.

Dette er nettopp dette som er søknadsplikt. Man er rett og slett pliktig til å søke tillatelse fra kommunen for visse prosjekter. Om du unnlater å søke kan du i verste fall måtte rive hele konstruksjonen i ettertid. Det er derfor viktig å vite hva man kan bygge uten å søke, og hvilke prosjekter som faktisk er søknadspliktige.

De nøyaktige reglene for når man må søke og ikke er gitt av plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven regulerer bruk og forvaltning av arealer i Norge. Loven er helt sentral for all byggevirksomhet i Norge. Når det er snakk om plan- og bygningsloven hører man ofte at den er sektorovergripende.

Det at loven er sektorovergripende vil si at den omfatter alle byggeprosjekter og virksomheter. Det finnes visse unntak, men det viktige å ta med seg er at loven også gjelder for privatpersoner. Om du planlegger et nytt byggeprosjekt på din egen tomt må du altså følge plan- og bygningslovens regler.

Ansvarsrett: Derfor er det viktig

Dersom det du skal bygge overskrider en viss størrelse vil du raskt komme over begrepet ansvarsrett. I bunn og grunn innebærer det at større prosjekter og tilbygg krever at fagfolk er med på arbeidet. Det er altså ikke alle private prosjekter du kan gjøre selv.

Det skilles stort sett mellom 2 ulike typer byggesøknader. Man har byggesøknader uten ansvarsrett, og byggesøknader med ansvarsrett.

Byggesøknader uten ansvarsrett

For mindre prosjekter slipper man ofte kravet om ansvarsrett. En byggesøknad uten ansvarsrett betyr enkelt og greit at du selv står ansvarlig for arbeidet. Unntak fra kravet gjelder for mindre byggetiltak.

• Tilbygg. Tilbygg som måler under 50 m² stiller stort sett ikke krav til ansvarsrett. Størrelsen gjelder både for bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA).
• Frittliggende bygninger. Dersom BRA og BYA under 70 m² er man fristilt fra kravet om ansvarsrett. Dette gjelder for øvrig kun om det nye bygget ikke skal brukes til beboelse, og man kan ikke ha mer enn 1 etasje.
• Bruksendringer. En bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er tillatt uten ansvarsrett. Eksempelvis om du skal gjøre om en bod til et soverom.
• Midlertidige bygninger. Bygninger som kun plasseres opp midlertidig er ofte unntatt kravet om ansvarsrett. Med midlertidig menes her inntil 2 år.
• Antenner. Oppføring av mindre antennesystemer inntil 5 meter er tillatt.

Byggesøknader med ansvarsrett

I større byggeprosjekter må du hyre inn fagfolk som skal stå ansvarlige for arbeidet som skal utføres. Firmaet du hyrer inn tar på seg ansvaret for prosjektet, og de har dermed erklært ansvarsretten for prosjektet.

Det er viktig at du har alt dette på plass før du går i gang med arbeidet. Erklæring om ansvarsrett skal nemlig sendes inn sammen med en eventuell byggesøknad til kommunen.

Her er det jo mange som blir kreative. Kanskje kjenner du en hobbysnekker som driver et lite firma for seg selv. Du kan jo bare hyre inn kompisen?

Så enkelt er det dessverre ikke. For at en erklæring om ansvarsrett skal godkjennes må firmaet kunne dokumentere at de har den nødvendige kompetansen for å utføre arbeidet. Enkelte prosjekter krever også at firmaet dokumenterer at de ansatte har utdanning innenfor området.

Når må man sende nabovarsel?

Den generelle regelen er at naboer alltid skal varsles dersom byggeprosjektet er søknadspliktig. Nabovarselet skal sendes ut før søknaden sendes til kommunen.

Om arbeidet ikke berører naboene trenger du ikke sende nabovarsel. Eksempler på dette er innvendig arbeid, som eksempelvis omgjøring fra kjellerbod til kjellerstue. Her trenger du naturligvis ikke sende ut et nabovarsel. Om det er forventet mye støy kan det likevel være greit å gi beskjed i forkant.

I tilfeller hvor du må varsle naboene skal alle naboer med eiendom som grenser til din bli varslet. Det samme gjelder såkalte gjenboere. Dette er «naboer» som indirekte grenser til eiendommen din, ved at eiendommene eksempelvis er adskilt av en vei eller en mindre park.

Hva må nabovarselet inneholde?

Nabovarselet må inneholde informasjon om det planlagte arbeidet. Du trenger ikke inkludere hver minste detalj, men det må være tydelig nok til at naboene kan vurdere om de blir påvirket av prosjektet. Generelt sett er det greit å inkludere samme informasjon som i byggesøknaden.

Et annet viktig punkt er at nabovarselet må inneholde en frist. Denne fristen angir når naboene senest må komme med innvendinger til byggeprosjektet. Her må du gi naboene rimelig med tid til å vurdere prosjektet. Fristen kan ikke være kortere enn 2 uker!

Dette kan bygges uten søknad

Som du nok har skjønt kan det fort bli en god del papirarbeid for ulike byggeprosjekter. Heldigvis finnes det en del arbeider man faktisk ikke trenger å søke om i det hele tatt. For alle prosjektene er det viktig å huske på at du ikke må overskride den totale utnyttelsesgraden på tomta.

Husk også på at det alltid er lurt å kontakte kommunen i forkant av byggeprosjekter!

1. Frittliggende garasje og uthus

Faktisk kan enkelte uthus og garasjer bygges helt uten søknad. Dette er de generelle kravene som må tilfredsstilles for å bygge frittliggende uthus / garasje uten søknad.

• Areal. Både bruksareal og bebygd areal må være under 50 m².
• Mønehøyde. Høyden opp til mønet kan ikke overskride 4 meter.
• Antall etasjer. Det kan kun være 1 etasje, og du kan ikke bygge med kjeller.
• Beboelse. Enheten kan ikke brukes til beboelse (for eksempel utleie).
• Plassering. For at enheten skal anses som frittliggende må den plasseres minst 1 meter fra nabogrensen og andre bygninger.

2. Platting og terrasse

Mange vet ikke helt hva som er forskjellen på en platting og en terrasse. En platting er egentlig bare en lav terrasse.

Platting

Kravene for å bygge en platting uten å søke er mye lavere enn for terrasser.

• Høyde. Plattingen må være lavere enn 0,5 meter.
• Rekkverk. Plattingen kan ikke ha rekkverk.
• Plassering. Du kan plassere plattingen hvor du vil på tomta.

Terrasse

For terrasser er det litt andre krav. Heldigvis er det fullt mulig å bygge en grei terrasse uten at man må søke. Her gjelder i utgangspunktet de samme reglene som for mindre tilbygg.

• Størrelse. Terrassen kan ikke være større enn 15 m².
• Plassering. Du kan ikke plassere terrassen nærmere naboen enn 4 meter.

3. Mindre tilbygg

Eksempler på mindre tilbygg er takoverbygg, sportsbod og lignende. For at enheten skal regnes som et tilbygg må det settes opp ved siden av en eksisterende bygning. Tilbygget må ha eget bæresystem. Dette er reglene:

• Areal. Både bruksareal og bebygd areal må være under 15 m².
• Antall etasjer. Tilbygget kan ikke ha mer enn 2 etasjer. Samtidig kan tilbygget heller ikke ha flere etasjer enn det opprinnelige bygget.
• Beboelse. Mindre tilbygg inntil 15 m² kan brukes til beboelse uten plikt til søknad. Eksempelvis kan tilbygget benyttes som soverom. Pass likevel på at rommet tilfredsstiller alle andre krav i plan- og bygningsloven.
• Plassering. Du kan ikke plassere tilbygget nærmere enn 4 meter fra nabogrensen.

4. Vinterhage og hagestue

Flere og flere velger å bygge vinterhager og hagestuer. Det er jo tross alt koselig å kunne bruke «uteplassen» litt på vinteren også. Her blir fort regelverket litt forvirrende.

• Størrelse. Dersom størrelsen på vinterhagen er under 15 m² kan du potensielt slippe å sende inn søknad.
• Isolasjon. Fritak fra søknadskravet gjelder kun dersom vinterhagen ikke er isolert. Om du velger å isolere må du sende inn søknad.
• Plassering. Vinterhagen må plasseres minst 4 meter fra nabogrensen.

5. Balkong

Ofte sliter mange med å skille mellom tilbygg og påbygg. Et påbygg er en utvidelse av boligen, uten at det totale arealet blir større. En balkong er derfor et påbygg.

Påbygg er alltid søknadspliktige!

6. Levegg

Heldigvis slipper man ofte å søke når man skal sette opp en levegg. Dette er kravene.

• Lengde. Leveggen kan ikke være lengre enn 10 meter.
• Høyde. Dersom den er høyere enn 1,8 meter må du sende søknad.
• Plassering. Leveggen kan plasseres frittstående eller inntil en annen bygning.

7. Gjerde

Likt som med levegger er det relativt sjeldent man må søke for å sette opp et gjerde. Her holder det ofte å ha god dialog med naboen.

• Høyde. Gjerdet kan ikke være høyere enn 1,5 meter.
• Plassering. Gjerdet må stå lengre inn på din eiendom enn naboens. Eventuelt må gjerdet stå nøyaktig midt i mellom. Gjerdet kan heller ikke gå mer enn en halv meter inn på eiendommen til naboen.

Kort Oppsummert: Ofte stilte spørsmål

Les også: Mikrosement på badet: Slik legger du det selv

Kilder

• Direktoratet for byggkvalitet
• SNL.no