Visste du at det finnes små hunderaser som ikke bjeffer noe særlig? Ja, det er faktisk sant.
Mange kvier seg for å skaffe seg en liten hund, nettopp fordi de er kjente for å bjeffe mye. Alle hunderaser har anlegg for å bjeffe. Når det er sagt, er det noen hunderaser som er mer tilbøyelige for det enn andre. For eksempel vil raser som er opptatt av å beskytte territoriet sitt, ofte bjeffe på rent instinkt.
Når det kommer til oppfattelsen om at de små hundene er verre enn de store, handler dette ofte om oppdragelse. En stor hund må dresseres, ellers vil alt gå over styr. De små hundene er enklere å håndtere, og det er derfor enkelt å «slurve» litt med oppdragelsen.
Hvis du velger en av hunderasene nedenfor og sørger for å gi den god oppdragelse, kan du oppnå gode resultater. Da vil du få en hund som sannsynligvis ikke vil plage verken deg eller naboene med evinnelig bjeffing.
1. Malteser
Malteseren er en liten, søt hjerteknuser. Dette er en hund som passer inn i stort sett alle typer hjem og den bare elsker å være i nærheten av deg.
Nettopp på grunn av dette har malteseren blitt svært populær i de norske hjem. Den oppfører seg fint mot alle rundt seg, både mennesker og andre hunder.
I tillegg er dette en intelligent hund. Det gjør at den er utrolig enkel å dressere og trene opp. Så selv om dette er en rase som normalt bjeffer mye, vil det likevel være relativt enkelt å få den til å ikke bjeffe. Du må selvfølgelig legge inn litt innsats, men det er så absolutt verdt det.
Malteseren røyter ikke, men har likevel mye pels. Det krever derfor at du er villig til å sette av tid til pelsstell flere ganger i uken. Som belønning får du en hengiven familievenn som du vil få veldig mye glede av.
Malteseren har generelt god helse, og har en gjennomsnittlig levetid på 12-15 år.
2. Tibetansk terrier
Tibetansk terrir er faktisk på listen over hunder som ikke bjeffer spesielt mye.
Den tibetanske terrieren kan nemlig læres opp til at den ikke skal bjeffe, og vil da som regel adlyde. Du må derimot regne med å bruke tid på akkurat denne opplæringen. Når du først har fått det til, vil du kunne ha enorm glede av denne flotte pelsdotten.
Velger du denne rasen, må du for øvrig regne med å bruke tid på pelsstell. Pelsen er utviklet for å tåle det tøffe klimaet i Tibet, og er derfor ganske tykk. Du bør derfor regne med å utføre daglig pelsstell.
Den tibetanske terrieren er en snill hund som trives godt med barn. Den er glad i å leke, men trenger ikke mer mosjon enn vanlig for å være en fornøyd liten tass.
I tillegg er denne rasen svært sunn og har en gjennomsnittsalder på 15-16 år!
3. Bichon frisé
Atter en hund du kanskje ikke trodde ville havne på denne listen. Faktisk kan en Bichon frisé, med riktig oppdragelse, være en rolig og bjeffefri hund.
Dette er en allsidig rase som trives uansett om den bor i en barnefamilie, sammen med enslige, par eller eldre. Den er veldig hengiven overfor eieren sin og vil helst være der du er.
En bichon frisé er enkel å oppdra og de er veldig lærevillige. Derfor kan du få en svært lydig hund om du legger ned nødvendig innsats.
Dette er generelt en sunn hundrase, men har større risiko for enkelte sykdommer. Den gjennomsnittlige levealderen er 12-15 år, så du kan få mange gode år med denne. I tillegg er den helt røytefri, så lenge du er nøye med pelsstellet.
4. Lhasa apso
Lhasa apso er en helt fantastisk selskapshund og følgesvenn. Derimot krever pelsen stell tre-fire ganger i uken. Du må derfor være villig til å sette av tid til skjønnhetsbehandling. Pelsen kan selvfølgelig klippes kort, men det vil fortsatt være en del arbeid med den.
På den annen side er Lhasa apso en helt ypperlig hund. Denne søtnosen tilpasser seg livet til eierne sine, enten de er aktive eller foretrekker litt kortere turer. Det er likevel viktig at den får tilstrekkelig med mental aktivisering!
Denne rasen er opprinnelig en vakthund, som raskt kan lære seg kunsten å bjeffe. Samtidig er den også lærevillig, så med litt trening og oppdragelse, vil du få gleden av en bjeffefri hund.
Lhasa apso er kjent for å være svært sunne med lite rasespesifikke sykdommer. Det gjenspeiler også den gjennomsnittlige levealderen, som er på hele 15-16 år.
5. Italiensk mynde
Italiensk mynde er den minste av myndene. Den har akkurat de samme særtrekkene som de større myndene. Nemlig massevis av energi og lekenhet ute, mens hjemme foretrekker den å leve slaraffenlivet.
Dette er en perfekt familiehund som er snill mot alle rundt seg. Mynder er kjent for å bjeffe lite, og en italiensk mynde bjeffer så og si aldri. Den bryr seg ikke en gang om noen ringer på døren. Grunnen til det er at den rett og slett ikke er så interessert i andre enn menneskefamilien sin.
Selv om den ser skjør ut, er denne rasen svært sunn og robust, med en gjennomsnittlig levetid på 12-15 år. På grunn av den spede kroppsbygningen, er det for øvrig litt større risiko for beinbrudd.
På tampen: Velg en seriøs oppdretter
Når du skal kjøpe hund er det svært viktig at du velger en seriøs og erfaren oppdretter. Dette kan ikke gjentas for ofte. Sjekk at hunden er registrert i Norsk Kennel Klub, da de krever at hunder blir avlet opp etter etiske retningslinjer. Både når det gjelder sykdommer og forsvarlig avling.
- Les også: 5 gode ryddetips